Folk overalt i verden elsker en god film — selv nord for polarsirkelen. 

De rundt tusen innbyggerne i Glomfjord, en liten bygd nær utløpet av en av Norges spektakulære fjorder, er intet unntak.

«Den første filmen ble vist i Glomfjord i 1917, noe som er svært tidlig i filmens historie,» sier Trond Arntzen. «På den tiden reiste en mann rundt i landet med en filmfremviser og viste kortfilmer og nyhetsreportasjer. Det var alle arbeiderne som bygde vannkraftverket som førte ham til bygda vår.»   

«De kjøpte en filmfremviser slik at de kunne fortsette å se filmer, og ga den senere i gave til lokalsamfunnet. Vi har derfor vært her siden 1920. Vi er en veldig, veldig gammel kinovirksomhet.»

Trond leder i dag Glomfjord Kino, en liten, dugnadsdrevet virksomhet som har holdt filmmagien levende i bygda i mer enn et århundre. Kinoen er en av flere kulturorganisasjoner som bruker samfunnssalen i det lokale kulturhuset, en lav, toetasjes bygning i rød tegl midt i sentrum. Som alle andre virksomheter i Glomfjord – inkludert Nscale – får bygget fortsatt strøm fra det samme vannkraftverket noen kilometer unna.

«Jeg er født og oppvokst i Glomfjord», sier Trond, «men jeg har også alltid vært et kinomenneske. Jeg gikk mye på kino som guttunge, og det samme gjorde jeg da jeg var student i Trondheim. Da jeg flyttet hjem igjen, hørte jeg at de trengte flere folk på kinoen. Jeg tenkte at jeg sikkert kunne hjelpe til med å selge billetter eller noe. Jeg tok en telefon, brukte en dag på å lære meg å bruke filmfremviseren, og så utviklet det seg egentlig bare videre derfra.»

«Vi er fem stykker som driver kinoen. Roger Johansen og Magne Bergli har vært med lengst, men bare mellom oss tre tror jeg vi har rundt 120 år med dugnadsarbeid til sammen. I tillegg har vi god hjelp fra Daniel og Tore, som er nyere på laget.»

I områder hvor befolkningen ikke er stor nok til å forsvare egne, spesialbygde kinoer, er virksomheter som Glomfjord Kino viktige kulturinstitusjoner – og ikke bare for Glomfjord. Nærmeste kino er over 120 kilometer unna i Bodø, en kjøretur på hele to timer. Det betyr at Glomfjord Kino er det eneste storskjermtilbudet for tusenvis av mennesker som bor i bygdene og tettstedene spredt rundt fjordene og øyene i Meløy, og i store deler av Nordland for øvrig. 

Som følge av dette fyller kinoen en stor del av de 264 sitteplassene i samfunnssalen under de rundt 180 visningene som arrangeres hvert år. Og dersom det ikke er nok, kan de sette inn noen ekstra klappstoler bakerst og øke kapasiteten til 300.

«Vi har bare måttet sende folk hjem fordi det har vært helt utsolgt et par ganger», sier Trond. «Sist var da vi viste Frost 2. Det skyldtes naturligvis at animasjonen av isen i filmen er basert på Svartisen like i nærheten. Familiemarkedet er absolutt det viktigste for oss, men vi prøver å ha en god variasjon i filmprogrammet. Vi samarbeider også med lokale foreninger om å sette opp ekstraforestillinger. Fra og med i høst vil vi for eksempel ha en månedlig seniorkino på dagtid, hvor vi også serverer kaffe, kaker og smørbrød. Det er akkurat sånt man må gjøre for å holde hjulene i gang på et lite sted.»

Selv om alt overskuddet investeres tilbake i driften, gjør kinoens størrelse det vanskelig å holde hjulene i gang. Den er én av bare tre gjenværende lokalt eide og dugnadsdrevne kinoer av sitt slag i Norge. Dette særpreget ble trukket frem av Norske Filmdistributørers Forening da de under sitt arrangement i 2026 tildelte Trond og Glomfjord Kino en pris for å «skape gode kinoopplevelser». Men selv med en publikumsøkning på 35 prosent, strekker inntektene fra kiosksalget bare så langt. Å levere en filmopplevelse på et profesjonelt nivå krever kostbart utstyr.

Mye av kinoens utstyr var inntil nylig i ferd med å gå ut på dato. Teamet måtte tømme bufferkontoen for å erstatte lydanlegget, noe som gjorde at det ikke var midler igjen til en enda større utfordring: den digitale filmfremviseren. For fjorten år siden tok kinoen det store spranget fra analog film til digital projeksjon. Men etter hvert som dette førstegenerasjonsutstyret nærmet seg slutten av levetiden, viste det seg å være langt vanskeligere å finne midler til å erstatte det.

«Rett etter påske hørte jeg at en kino i Oslo hadde gått konkurs, og at de skulle selge en laserprosjektor», sier Trond. «Det var første gang en brukt laserprosjektor ble lagt ut for salg. Det var allerede to andre kinoer foran oss som ønsket å kjøpe den, men de klarte ikke å skaffe pengene. Jeg sa bare ja, og så måtte jeg finne ut hvordan vi skulle få råd til den.»

«Glomfjord er et lite sted, og jeg jobber også på hotellet og i puben der. Vi hadde et par pubkvelder for de ansatte i Nscale, så jeg sørget for å gå bort til sjefene og fortelle dem  at jeg kom til å spørre dem om dette.»

For Daniel Bergli, Nscales direktør for industripartnerskap og selv fra Glomfjord, var dette en no-brainer: «Jeg har kjent Trond lenge, og jeg har gått på kinoen siden jeg var barn, akkurat som alle andre her. Det er den beste og mest tilgjengelige måten å gå på kino på.» 

Nscale tok Trond på ordet og bidro med 100 000 kroner for å bli en av kinoens hovedsponsorer. «Vi ønsker alltid å styrke det vi mener kan styrkes. Særlig med tanke på det arbeidet de allerede har lagt ned i oppgraderingen, var det en enkel beslutning å støtte dem for at de skal kunne fortsette.»

Den nye filmfremviseren ble installert i løpet av sommeren. Laserprojektorer trekker mindre strøm og bruker ikke en kostbar projektorlampe som må skiftes regelmessig. Lavere driftskostnader betyr at kinoen kan holde billettprisene nede, opprettholde en større økonomisk buffer og vise et bredere utvalg av filmer. 

Det eneste spørsmålet som gjenstår nå, er hvilken film som skal vises under den nye fremviserens offisielle premiere.

«Til høsten planlegger vi en filmvisning for å takke sponsorene våre og familiene deres», sier Trond. «Jeg ser etter en film med bred appell som alle vil like. I september er det premiere på Harila – Nådeløse fjell, en dokumentar om Kristin Harila som har verdensrekorden i å klatre alle de 14 fjellene i verden på over 8000 meter på kortest mulig tid – kun 92 dager. Glomfjord er omkranset av fjell, så den filmen passer godt.»

«Et annet godt alternativ er En nasjon i sjakk, en actionthriller med flere store stjerner. Én av dem er Inga Strümke, en av Norges fremste KI-eksperter. Det kan være mulighet for å få henne til å presentere filmen og holde et innlegg om kunstig intelligens. Jeg er optimistisk og tror vi ender opp med et skikkelig morsomt alternativ.»

«Vi gleder oss stort til dette», sier Daniel. «Og selvfølgelig til å oppleve det oppgraderte lydanlegget også.»

Finn ut mer om Glomfjord Kino på https://meloy.kommune.no/innhold/kultur-og-fritid/kino/